Frivillige studentorganisasjoner og idrettslag er bærende elementer i studiemiljøet ved NTNU. De reduserer frafall og skaper tilhørighet, men de trenger et forutsigbart grunnlag for å fungere.
Bakgrunn og problem
Studentfrivilligheten og studentidretten bidrar til sosial integrering, trivsel og tilhørighet, særlig for nye studenter i første semester, der risikoen for frafall er størst. Forskning på frafall i høyere utdanning peker konsekvent på sosial tilknytning som en av de viktigste beskyttelsesfaktorene.
I dag er mye av støtten til studentorganisasjoner knyttet til institutt- og programnivå, som varierer enormt i kapasitet og prioritering. Dette gjør finansiering og samarbeid uforutsigbart og personavhengig.
Hva jeg vil gjøre
- Jobbe for at fakultetene tar et tydeligere og mer formalisert ansvar for kontakt med og støtte til studentorganisasjoner innenfor sitt faglige nedslagsfelt.
- Bidra til at NTNU utvikler en overordnet strategi for studentfrivillighet som anerkjenner organisasjonenes rolle i læringsmiljøet og frafallsreduksjon.
- Jobbe for økt transparens i hvordan eksisterende støtteordninger fordeles, slik at organisasjonene kan planlegge langsiktig.
Hvorfor jeg er særlig egnet til å drive denne saken
Jeg har erfaring fra alle ledd av organisasjonslivet: fra å stifte en liten forening fra bunnen av, via regionsledd og regionale organisasjoner, til nasjonalt styrearbeid i en paraplyorganisasjon med over 14 000 medlemmer og 120 medlemsforeninger. Jeg kjenner dynamikken mellom lokale lag, regionale ledd og nasjonale organisasjoner, og vet hva som faktisk gjør at frivillige organisasjoner overlever og vokser.
Jeg har også flere års erfaring som friidrettstrener for barn og ungdom, og kjenner på kroppen hvilken verdi idrett og organisert aktivitet har for trivsel, mestring og tilhørighet.
Argumentasjonen
NTNU har ikke ansvar for å drive studentorganisasjonene, og bør ikke ha det. Men universitetet har et ansvar for å legge til rette for et godt lærings- og studiemiljø, og det ansvaret kan ikke oppfylles uten at frivilligheten fungerer. Å be fakultetene ta et tydeligere koordineringsansvar er ikke å legge nye oppgaver på organisasjonene, det er å gi dem et bedre kontaktpunkt og et mer forutsigbart grunnlag.
Et ansvar NTNU ikke kan fraskrive seg
Studentombudets årsrapport for 2025 dokumenterer varslingssaker fra linjeforeninger der studenter ikke fikk behandlet varselet sitt med tilstrekkelig kontradiksjon eller konfidensialitet. NTNUs respons var at dette lå utenfor universitetets ansvar.
Det holder ikke. NTNU er lovpålagt å sikre et godt læringsmiljø for sine studenter. En stor del av det læringsmiljøet ivaretas av frivillige studentorganisasjoner som linjeforeninger — organisasjoner universitetet er avhengige av for å oppfylle sin egen plikt. Når hendelser mellom NTNU-studenter, i miljøer som direkte påvirker studiehverdagen, ikke følges opp, kan ikke universitetet si at det ikke angår dem. Fakultetene bør ha plikt til å rådgi organisasjonene i krevende saker — ikke overstyre dem, men heller ikke se en annen vei.