En økonomi som tjener studenter og forskning

NTNU mottar mindre fra staten og campus-sammenslåingen koster. Noe innstramming er reell og nødvendig. Det er ikke dette som er problemet.

Bakgrunn og problem

Problemet er at NTNU to år på rad har endt med massivt overskudd etter å ha budsjettert med underskudd: i 2024 et avvik på 178 millioner fra budsjett, i 2025 et avvik på over 500 millioner. Begge år forklares overskuddet med lavere lønnskostnader og redusert aktivitet, altså at færre ansatte er på jobb og at planlagte tilbud ikke gjennomføres.

Dette er ikke tilfeldige budsjettavvik. Det er et systematisk mønster der administrasjonen enten mangler kontroll over egen organisasjon, eller bevisst kutter dypere enn det styret har vedtatt, på bekostning av kjernevirksomheten, studentene og de ansatte. Et vedtatt budsjett er styrets instruks til administrasjonen. Når fasiten år etter år viser at det kuttes langt mer enn vedtatt, er det styrets ansvar å stille spørsmål.

Det er også verdt å merke seg: dersom kuttene ikke hadde skadet kjernevirksomheten, kunne NTNU ha brukt overskuddet på å styrke tilbud fremfor å la midlene akkumuleres. At studentombudet betjener 42 000 studenter med én ansatt er ikke et ressursspørsmål, det er et prioriteringsspørsmål.

Hva jeg vil gjøre

• Stille spørsmål i styret om hvilke områder som bærer kostnadene når det kuttes, og kreve at dette gjøres synlig.
• Jobbe for at overskudd reinvesteres i studietilbud, fagmiljøer og studenttjenester fremfor å akkumuleres.
• Motarbeide kutt som rammer kjerneoppdraget under dekke av nødvendige omstillinger.

Argumentasjonen

Som styremedlem Torberg Falch sa da tallene ble lagt frem: «Vi hadde 2024 hvor man strammer kraftig inn, om man snakket om oppsigelser. Nå viser det seg at det er masse penger her.» Det er denne typen systematiske avvik styret må ta tak i, ikke behandle som enkelttilfeller.

NTNU er en offentlig institusjon finansiert av fellesskapet for å drive utdanning og forskning. Målet er ikke å spare mest mulig, det er å levere best mulig på samfunnsoppdraget. Når strammere budsjetter kombineres med overskudd, er det et signal om at prioriteringene må diskuteres åpent i styret.