Studentombudet ved NTNU er studentenes viktigste uavhengige klageinstans. Med én ansatt skal ombudet betjene over 42 000 studenter. Det er ikke holdbart.
Bakgrunn og problem
Studentombudet skal være en reell ressurs for studenter i konflikt med institusjonen, men kapasiteten er langt fra tilstrekkelig. I tillegg er det dokumentert at enkelte institutt og fakulteter fortsatt krever egenandeler for obligatoriske studie- og feltturer, noe som er i strid med regelverket. Studenter som ikke har råd, eller som ikke kjenner rettighetene sine, faller igjennom.
Hva jeg vil gjøre
- Arbeide for at studentombudet tilføres ressurser som står i rimelig forhold til antall studenter.
- Ta opp praksisen med ulovlige egenandeler på obligatoriske turer som en prinsippsak i styret.
- Jobbe for at ansvarliggjøring av institutt og fakulteter som bryter regelverket skjer systematisk, og ikke overlates til enkeltStudenter å følge opp på egenhånd.
Argumentasjonen
Rettssikkerhet er ikke en luksus, det er en forutsetning for et fungerende læringsmiljø. Studenter som opplever urettferdig behandling og ikke har tilgang på reell hjelp, mister tilliten til institusjonen.
Et velfungerende ombudskontor er ikke en kostnad, men en investering i tillit og kvalitet. Studenter skal ikke måtte kjenne regelverket bedre enn administrasjonen for å få ivaretatt sine rettigheter. Det er institusjonens ansvar å sikre at regelbrudd fanges opp og følges opp, ikke den individuelle studentens.
Når én ansatt skal betjene 42 000 studenter, er kapasitetsproblemet strukturelt. Det krever en strukturell løsning i budsjettet, ikke justeringer i marginen.