Universitetet, utover profesjonsutdanningene, er ikke en yrkesskole. Akademisk fordypning og kritisk tenkning er kjernen i høyere utdanning.
Det er viktig at utdanningene er relevante og forbereder studentene på arbeid også utenfor akademia. Men å definere dette som hovedoppgaven er å redusere universitetet til noe det verken er eller bør være.
NTNU utdanner biologer, matematikere, historikere og filosofer, ikke bare ingeniører og økonomer. Disse fagene har verdi i seg selv, og mange av NTNUs studieprogrammer er nettopp designet for å gi dybdekunnskap og analytisk kapasitet som arbeidslivet nyter godt av, uten at det er den primære begrunnelsen.
Å legge for tung vekt på arbeidslivsrelevans som styringsparameter risikerer å undergrave akademisk frihet, smalere fagmiljøer og svekke forskningen som ikke gir umiddelbar nytteverdi. Det er et tap på lang sikt, for universitetet og for samfunnet.