Et totalforbud på kunstig intelligens er verken mulig å håndheve eller ønskelig å gjennomføre. Spørsmålet er ikke om KI skal brukes, men hvordan.
KI er et verktøy studentene vil møte i arbeids- og forskningslivet. Å forby det i utdanningssammenheng er å forberede studenter dårlig på virkeligheten de skal inn i.
Et totalforbud er dessuten urealistisk å håndheve. KI er tilgjengelig fra mobiltelefonen. Forbudet skaper et spill mellom student og institusjon heller enn en konstruktiv ramme for ansvarlig bruk.
Det NTNU i stedet bør gjøre er å utvikle tydelige retningslinjer for ansvarlig KI-bruk, og designe vurderingsformer som faktisk måler faglig forståelse, ikke bare evnen til å produsere tekst. Det krever pedagogisk nytenkning, ikke forbud.
Jeg mener det er en institusjonell ansvarsfraskrivelse å løse KI-utfordringen gjennom forbud fremfor gjennom tilpasning. Det er den siste kategorien som krever styrets oppmerksomhet.