Fleksible læringsarealer som støtter samarbeid og aktiv læring bør prioriteres i campusutviklingen. Men det er ikke et enten–eller.
Auditorier er fortsatt nødvendige for store kull og forelesningsbasert undervisning, og vil forbli det i overskuelig fremtid. En ensidig satsing på studentaktive arealer på bekostning av auditorkapasitet vil skape nye flaskehalser.
Løsningen er en campusutvikling som gir rom for begge, med vekt på det studentene faktisk bruker og etterspør. Det innebærer å kartlegge faktisk bruksmønster, ikke bare bygge etter ideologisk preferanse for én pedagogisk tilnærming.
Jeg støtter prioritering av fleksible arealer der kapasitet og faglige behov tilsier det, men vil ikke støtte kutt i auditorkapasitet som følge av en prinsipiell preferanse.